Yrkesløs yrkesutdanning?

LARS-ERIK HØISKAR er mediegrafiker og adjunkt. Han underviser til daglig i mediefag ved Strømsbu Videregående skole i Arendal. Han har i tillegg mange års yrkeserfaring som journalist og redaktør.

Kronikken er skrevet i desember 2011.

Ser man på populariteten til detLars-Erik Høiskar. yrkesfaglige studieprogrammet Medier og kommunikasjon, kunne man raskt forledes til å tro at verden og Norge har et nærmest uendelig behov for nye fagfolk innen medieproduksjon. Særlig gjelder det for tradisjonelle grafiske produkter, som trykksaker av de fleste slag. Det er mildt sagt et betydelig misforhold mellom antallet mediegrafikerspirer land og strand rundt og antall ledige arbeidsplasser, for ikke å snakke om lærlingplasser. Nå skal det sies at behovet for lærlingplasser ikke er voldsomt, men det er flere som vil bli lærlinger enn det er bedrifter som vil ha lærlinger, i alle fall på Sørlandet. Spørsmålet er hvor stort et problem dette er og hva vi egentlig kan gjøre med det.

De siste tre årene har undertegnede tilbrakt arbeidsdagene ved en videregående skole på Sørlandet, hvor det årlig uteksamineres førti eller flere elever, som alle er potensielle lærlinger i mediebransjen generelt og grafisk bransje spesielt. Med på kjøpet i sistnevnte bransje kan dere regne reklamebyråer, avishus og forlagshus av diverse slag. De aller fleste av disse drøyt førti elevene har ingen ambisjoner eller ønsker om å gå i lære, eller for den saks skyld utdanne seg videre innen mediebransjen. De fleste går der fordi det er et ”morsomt gymnas”. Men selv om bare ti prosent, altså fire elever, i året ønsker seg lærlingplass, er det intet å oppdrive innenfor akseptabel pendledistanse. Det eneste vi lærerne kan si er: Dessverre, mediebransjen har ingenting å tilby!

UTSPILT SIN ROLLE? For den grafiske bransjen, trykkerier, avishus og forlag innebærer det å ta inn en lærling et ansvar og en viss risiko i usikre tider. Før finanskrisen for tre år siden ba den største lokalavisen i vårt distrikt tynt om å få lærling(er), men da noen av våre elever to år senere ønsket læreplass, var svaret nei. Da melder spørsmålet seg om Medier og kommunikasjon er i ferd med å bli en yrkesløs yrkesutdanning? Det neste spørsmålet blir om studieprogrammet har utspilt sin rolle, bare rundt ti år etter at det så dagens lys og mens det fortsatt er på toppen av sin popularitetskurve?

Hvis man kun setter opp regnestykket som viser misforholdet mellom antall elever som velger dette utdanningsprogrammet og antallet læreplasser eller jobber som venter elevene etter endt yrkesutdanning, må svaret være et entydig ja, men hvis man velger et litt videre perspektiv på studieprogrammet, bør det heller være et klart nei. Medier og kommunikasjon spiller fortsatt en viktig rolle i skoleverket og for ungdom i alderen 16 til 19 år. Ikke minst som et mer praktisk ”gymnas” enn de fleste allmennfaglige studieprogram.

TENKE NYTT Spørsmålet bør heller være om vi kan tenke annerledes og reformere lærlingordningen, slik at de som ønsker å gå i lære kan få tilbud. Kanskje bør bransje og skoleverk samarbeide slik at elever som sterkt ønsker en praktisk læresituasjon kan få det gjennom en kombinasjon av skolearbeid og praktisk arbeid i mediebedrifter. Kanskje over en periode på fire år og med både studiekompetanse og fagbrev som resultat. Slike tilbud finnes i dag, men kanskje bør det utvides sterkt?

Det å ta inn en lærling som skal sysselsettes og læres opp til et solid faglig nivå over en periode på to år, er et betydelig løft for bedrifter som har nok med å tenke på bunnlinjen måned for måned. Samtidig kan to år i en enkelt bedrift bli en for smal praktisk utdanning for en ungdom som ønsker en yrkeskarriere innen en mediebransje i en rivende utvikling. Kanskje er det verken bransjen eller skoleverket som har de største manglene, men derimot et opplæringsløp som er mer tilpasset historiebøkene enn den virkeligheten ungdommen har vokst opp i, og som bedriftene kontinuerlig jobber for å holde tritt med?

Se på dette innspillet, som ene og alene står for artikkelforfatterens regning, som en oppfordring til å prøve å tenke om igjen og nytt rundt rekrutteringsmulighetene for både bransje og medieinteressert ungdom. Det er nemlig ikke tvil om at det er mye talent som går til spille for mediebransjen når så å si alle elever fra Medier og kommunikasjon ender med generell studiekompetanse og ender opp i all verdens andre yrker.

Yrkeskonkurranser = status ...

.... og gir bedre mediegrafikerlærlinger!

ANNE CAPPELEN GRANDT (49)Anne Cappelen Grandt. er ansatt som veileder og kursleder på Opplæringssenteret for visuell kommunikasjon. Hun er utdannet mediegrafiker og har i mange år drevet sitt eget firma innen grafisk design. I tillegg har hun vært ekspert og dommer for mediegrafikerfaget i NM, EM og VM siden 2006.

Kronikken er skrevet i oktober 2011.

YRKES-NM GIR FAGLIG VEKST  I forkant av Yrkes-NM i mediegrafikerfaget har vi en kvalifiseringsrunde. De fleste av de ca 60 skoleelevene og lærlingene som deltar, løser kvalifikasjonsoppgavene helt eller delvis i egen fritid. De som deltar har en synlig vekst både i selvtillit og pågangsmot! Å ha på CV'en at man har turt å ta sjansen, stå på for fullt og gjennomføre, forstår arbeidsgivere verdien av. For de som går videre til finalen i Yrkes-NM, vil den personlige og faglige veksten bli ytterligere forsterket.

NM-vinneren har de siste årene gått videre til VM (Worldskills), og nå i siste runde via EM (Euroskills). 

Min påstand er at de som har deltatt i NM, og eventuelt også  i VM, har hatt et stort faglig utbytte av dette. Det kan selvfølgelig være at de som har deltatt ville ha kommet like langt både faglig og personlig dersom de ikke hadde deltatt. Men jeg våger den påstand at deltakelse i en yrkeskonkurranse bidrar til positiv vekst og utvikling for deltakerne, noe også arbeidsgivere definitivt drar økonomisk nytte av.

Yrkes-NM er i tillegg lagt sammen med utdanningsmesse, og fungerer som eksponering av yrker i praksis for elever som skal gjøre sine valg.

VILJE OG ARBEID Siste års NM-vinner og deltaker i VM, Rino Martinsen, som til daglig jobber som lærling i Cappelen Damm AS, har brukt både av arbeidstiden (etter avtale med arbeidsgiver!) og mye av fritiden til å trene på oppgaver, øve på tekniske ferdigheter, tempo og struktur i løsninger av oppgavene. Det krever mye arbeid og stor vilje for å kunne hevde seg i Europa  og verdenstoppen. Å utføre avanserte og komplekse grafiske arbeidsoppgaver i tre-fire lange konkurransedager, mens publikum henger rundt og følger hvert tastetrykk, krever dyp konsentrasjon, fokus på arbeidsoppgavene og ikke minst struktur i arbeidsprosessene.

Det gjenstår selvfølgelig å se, men jeg er sikker på at Rino Martinsen i etterkant av de konkurransene han har deltatt i, vil kunne gi mye tilbake til lærebedriften i form av økt kunnskap og evne til å gjennomføre daglige arbeidsoppgaver.

NIVÅET ØKER I de tre siste VM hvor jeg har deltatt som dommer, er konkurransen blitt skjerpet for hvert år, og antall deltakere er stadig økende. Vår deltaker i mediegrafikerfaget endte i år som nummer 13 av 26 deltagere. Det høres kanskje ikke så imponerende ut, men det er kun små detaljer som skiller de aller beste fra de som havner ”midt på treet”. Og det er både lov og enkelt å være stolt av en slik plassering!

GEVINST FOR LÆREBEDRIFTEN Bedrifter som tar inn lærlinger får medarbeidere som er topp motiverte, har ungdommens nysgjerrighet og vitalitet og som kan børste støv av en del inngrodde holdninger og måter å løse arbeidsoppgaver på. Og de bedriftene som i tillegg oppfordrer lærlingene til å delta i yrkeskonkurranser, får en medarbeider som også bruker fritiden sin til å forbedre sine faglige kvalifikasjoner, hvilket alle tjener på.

KONKURRANSER I FARE Etter å ha sett gleden, stoltheten og den faglige utviklingen som deltakelse i yrkeskonkurranser gir, er det derfor leit å vite at vi kan miste dette tilbudet for mediegrafikere. Det er dessverre vanskelig å finne økonomiske bidragsytere som er villige til og som ser nytten av disse tilbudene, Grafisk Utdanningsfond har foreløpig sagt nei til fullfinansiering av NM. Dette til tross for at mange gjør arbeidsoppgavene som dommere og tilretteleggere helt eller delvis på fritiden, uten økonomisk kompensasjon. 

Vi kunne ønske oss den eksponeringen som konkurranser innen kokkefaget får, både internt i bransjen og i ikke minst i media. Kjendiskokkenes eksponering i utallige TV-kanaler har selvfølgelig hjulpet på populariteten og oppmerksomheten. Samtidig har deltakerne en stor yrkesstolthet, noe mediegrafikere også har, men som ikke har blitt eksponert overfor et større publikum.

Kanskje det skal en gullmedalje til for å få oppmerksomhet i mediene for vårt fag også? Vi kan få det til, hvis bransjen velger å satse både litt tid og litt kroner.

Konkurransene har uansett plassering verdi for deltakerne. Jeg håper noen hjelper oss med å ta utfordringen!

Ledelsesvisjon i spissen for endring

VIDAR VORPENES (41) er kommunikasjonsansvarlig i Canon Norge AS, tidligere markedsansvarlig for strategi, produkter og aktiviteter relatert til de grafiske markedene i Norge.

Kronikken er skrevet i septemberVidar Vorpenes, Canon Norge AS. (Klikk for større bilde). 2011.

Selv om mange norsker bransjer og virksomheter står seg godt i en tid med finansuro og nasjonale utfordringer er det mye som tyder på at næringslivet er blitt mer uforutsigbart. Dette bygger også advarselen fra professor Frank Romano under i en av årets innsiktsrapporter, The Redefinition of the Digital Printer. Han påpeker at selv om utsagnet "digitaltrykk reddet oss" er refrenget blant de trykkeriene som har kommet helskinnet gjennom kriser, er det ikke rom for overdreven selvsikkerhet. Bedrifter som tilbyr tjenester innen digitaltrykk, har kanskje en andel i en informasjonsindustri der det meste kan formidles digitalt, men Romano påpeker at "trykkeriene må revurdere alle sider av virksomheten for å overleve oppgangen".

HADDE NYE PLANER Den første innsiktsrapporten, Digital Print Directions, viste at trykkeriene var klar over dette - 72 prosent sa at de ikke kunne fortsette å gjøre ting på samme måte, 52 prosent planla å utvide med tjenester innen forretningskommunikasjon og 10 prosent ville utvide med andre tjenester som driftstjenester, IT, design og gjennomføring.

LEDE OG INSPIRERE I følge rapporten representerer disse avgjørelsene "en grunnleggende strategisk endring" og har viktige konsekvenser innenfor ledelsen av en grafisk bedrift. Dagens ledere gjør mer enn å administrere - de må være ledere og inspiratorer i bedriften - også i kundens virksomhet - for å kunne utforske og gripe mulighetene innen nye produksjonsprosesser, inntektskilder, markeds- og forretningsmodeller. Klarer de det, kan det gi meget gode resultater. Et eksempel på dette er svenske Notitium. I løpet av de siste syv årene har selskapet med base i Ängelholm, gjennomført en omlegging fra offset-basert produksjon til digitaltrykk og tilbyr nå en rekke tjenester innen markedskommunikasjon. Det har vært en målrettet snuoperasjon, selv om ledelsen gjerne innrømmer at de ennå ikke er helt sikker på hvor prosessen vil ende.

HVA VI ER OG IKKE - Vi er i kommunikasjonsbransjen, ikke i bransjen for trykk. Samtidig som vi prøver å spare tid og penger for kundene, er det enda viktigere at vi hjelper dem med å bestemme hvordan, når og hva de skal kommunisere og til hvem. Målet vårt er å selge tid, i form av vår egen ekspertise, og ikke bare trykte ark, e-poster eller programvarelisenser. Vi er ikke et trykkeri, selv om vi utfører trykkeritjenester. Vi er ikke et byrå, selv om vi utvikler og skreddersyr kommunikasjonsstrategier. Og vi er ikke IT-konsulenter, selv om vi har programvareingeniører. Vårt arbeid består i stadig større grad av integrerte kommunikasjonskampanjer som blander datadrevet trykking med andre medier som HTML e-post, sosiale nettverk og personlige URL-er (PURLs). I slike selskaper ser vi konturen av fremtiden. Tiden da det var tilstrekkelig å være et godt trykkeri som leverte god kvalitet innen tidsfristen og til riktig pris, er forbi for lengst. Faktum er at begrepet "godt trykkeri" sier lite i dagens bransje fordi virksomhetene omdefinerer seg på ulike måter. Resultatet er en blanding av ulike forretningsmodeller som er både fasinerende og inspirerende.

GRUNNTEKNOLOGIENE Endringer i en slik størrelsesorden kan virke avskrekkende, men mange vet at de har en sterk alliansepartner i leverandørene, som kan bidra på veien til å innta lederposisjonene. Som leverandør vet vi at det å levere grunnteknologiene - et utvalg produktive digitale kvalitetspresser og løsninger for god arbeidsflyt - er det minste som forventes av oss. Vi må også oppmuntre bransjen og kundene til nye ideer innen sunn forretningsdrift. Nylig gikk en del av den norske bransjen av båten - Color Magic - etter vårt årlige PrintSea. Ny innsikt om hvorfor og hvordan ta de neste og kanskje helt avgjørende valgene for fremtiden er ervervet og nye grener i nettverket er utviklet. En ting er helt sikkert - det finnes mange spennende muligheter i markedet, og det er ofte umulig å si hva de vil føre til. Var du ikke med på turen? Bli med neste år!

Sosiale medier - hva nå?

ERIK BARØ (48) er ProductErik Barø, Ricoh Norge AS. Marketing Manager i Ricoh Norge. Han har fartstid i bransjen som skriver seg tilbake til 1987, og har hatt ulike posisjoner innen salg og markedsføring i flere firmaer.

Kronikken er skrevet i august 2011.

Jeg har møtt mange kunder i grafisk bransje i ulike situasjoner de siste årene, og et gjentakende stort tema er hvordan sosiale og elektroniske medier vil påvirke bransjen. Vi opplever blant annet stadig miljødiskusjonen - om å trykke mindre og heller publisere på iPad/ Kindle og andre «nye» medier - eller bare la det være digitalt.

BLI ÆRLIGE Skepsisen og frykten fra bransjen er til å ta og føle på. Vi prøver å overbevise oss selv om at dette bare er en helt ny måte å distribuere kommunikasjonen på som er annerledes enn det trykte mediet. De mest opimistiske mener vel at dette også vil komme som et tillegg til det som idag trykkes. Jeg tror at det er på tide å begynne å være litt ærlig. En endring i hvordan vi kommuniserer og deler informasjon på har kommet for langt til at vi skal klare å påvirke den.

Her er litt statistikk:

• 2/3 av verdens internettbrukere besøker sosiale nettverk

• Hvis Facebook var et land ville det vært det fjerde største i verden

• Hvis Youtube var et land ville det ha vært det tredje største i verden

• 100.000.000 videoer er sett hvert døgn på Youtube

• 13.000.000 artikler på Wikipedia

• 3.600.000.000 bilder på Flickr (juni 2009)

• 5.000.000.000 minutter brukes på Facebook hver dag

SKEPSIS FOR LENGE Denne endringen er altså allerede godt igang og grafisk bransje står litt på utsiden av det hele - hvorfor er ikke vi de som leder an? Vi er jo en av de yrkesgruppene som kan dette med kommunikasjon. Eller tar jeg her helt feil? Hvorfor tar ikke vi i bruk ny teknologi som skaper vekst og engasjement for andre bransjer?  Vi ser på sosiale medier som en annen markedskanal når det faktisk er så mye mer. Det er dette som bør være skremmende. Alt for mange har vært skeptisk for lenge, og har nok ikke sett mulighetene som ligger i denne forandringen. Å ta i bruk ny teknologi er ikke bare å kjøpe en digital presse eller web2print- løsning - her må det sterkere saker til. I dag endrer ting seg kjapt, og mye av det som det idag snakkes om fantes ikke en gang for 5 år siden. Det som skjedde på 90-tallet med DTP og som raderte ut en hel yrkesgruppe, gikk over flere år. Dette vil ikke skje igjen. Denne gangen går toget ennå fortere fra perrongen og da bør man være ombord. 

Her er noen råd som det kanskje kan tenkes over:

1) Ansett iallefall en som kun skal ha fokus mot digitalt (online, sosiale medier, blogg, etc); dvs skap en toveis kommunikasjon med dine kunder digitalt og online. Hjelp dem også med å skape et mer digitalt kommunikasjonsnettverk så skal dere se at det også blir trykt mer. Kanskje ikke totalt, men da trykker de iallefall hos deg.

2) Bli mer online - det er der kundene deres er.

3) Er det best at informasjonen er digital og online så la den være det. Hjelp dine kunder.

4) Ha et mål på hvor mye av din butikk som skal være online i løpet av 2011/12. Da tenker jeg ikke bare på at det er behov for en web2print-løsning, men også annen digital publisering for kunder og dere selv. Har dere et mål på dette vil dere se hvor skoen trykker. Og husk at toget går fort, så 40-50% online her er et minimum.

 Vi bør omfavne nye medier og se muligheter istedenfor å holde fast ved det trygge og kjente. Det er ingenting som kan dra deg ned hvis du ikke holder fast i det.

Det mest miljøvennlige...

... er å ikke gjøre noen ting….

ERIK BAKKELUND (49) er rådgiverErik Bakkelund, Arctic Paper. (Klikk for større bilde) og ansvarlig for markedskommunikasjon i Arctic Paper AS på tiende året. Tidligere har han jobbet som selger i Falch, Optimal og PDC Tangen. Før det kommer han fra den grafiske avdelingen i Norsk Data.

Kronikken ble skrevet i mai 2011.

Tenk om alle bransjer hadde like stor del av publikums oppmerksomhet når det gjelder miljøvennlighet som grafisk bransje og oss papirprodusenter. Spar et tre, sitt helt stille du også – ikke jobb og ikke publisér, men vær klar over at du heller ikke kan surfe, google eller jobbe på nettet.

MILJØBELASTNING NÅR? Miljømessig er det jo viktig å huske på at miljøbelastningen du og dine kunder utgjør når du sitter på nettet er økende jo lenger du sitter, og også jo flere du kommuniserer med. Kjøp deg et papirmagasin eller en papirbok, da eksisterer miljøbelastningen - litt kjekt sagt, fram til du får den i hånda, pluss gjenvinningen etter at du er ferdig med det. Og, hvis du deler med mange, går miljøbelastningen pr hode ned fordi andre også får tilgang uten å belaste miljøet nevneverdig.

MISOPPFATTELSER Det er trist at bevisstheten til folk flest ikke nødvendigvis øker kunnskapene om hva som egentlig er miljøvennlig og ikke. Ni av ti svensker er av den oppfatning at den direktereklamen som sendes hjem i postkassa er en stor belastning på miljøet. I en dansk undersøkelse, gjennomført på oppdrag fra den Grafisk Arbejdsgiverforening, blir danskene bedt om å liste opp de 7 største kildene til CO2 utslipp i en vanlig dansk husholdning. Flest dansker mener at å vaske tre vaskemaskiner på 60 grader i stedet for 40 grader bidrar til det største årlige CO2 utslippet. Faktisk så mange som halvparten svarte dette. Deretter følger en gjennomsnittlig husholdnings forbruk av reklametrykksaker i ett år. 

HVA FOLK TROR Det de fleste tror gir minst CO2 utslipp er å surfe på nettet i en time pr dag. Jeg er ganske sikker på at nordmenn ikke tenker annerledes enn svensker og dansker. Miljømessig er det faktisk stikk motsatt. Av de syv alternativene er det å redusere gradetallet på tre maskinvask pr uke det som gir minst CO2 utslippsgevinst (ca 40 kg CO2 pr år).  Reklametrykksakene inntar 5. plassen (ca 74 kg CO2 i utslipp pr år). Dersom du surfer én time mer pr dag i ett år tilsvarer det omtrent utslippene fra reklametrykksakene. 

Dersom husholdningene vil redusere utslippene finnes bedre alternativer: ta et kortere bad, eller steng av TV, dvd og andre elektriske apparater i standby – bare her kan du redusere utslippene med like mye som Reklametrykksakene bidrar negativt med i et helt år. Du kan til og med spare penger!

Det finnes vel en og annen maskin i bedriftene våre som kan slås av også. 

Men husk: leser du denne artikkelen en gang til på nett, dobler du miljøbelastningen. Leser du derimot artikkelen én gang til på papir, sammenlignet med nett, kan du jo nesten si at du halverer miljøbelastningen…..